Emosjoner og følelser.

Jeg satt sammen med en venninne her om dagen og kontemplerte begrepet emosjoner og følelser, etter at jeg hadde vært på babybesøk. Og jeg undret meg hva som er forskjellen på emosjoner og følelser. Har vi noen emosjoner som er en slags grunnleggende mekanisme, som er innebygd i oss? Og er det forskjeller på emosjoner og følelser?

Vi hadde en veldig interessant samtale, i og med at min venninne har mye kompetanse på dette med tilknytning og emosjonell regulering hos barn. Det er så morsomt å sitte sånn og undres sammen, og sammen skape en utvidet forståelse, eller flere spørsmål som tar meg med på en ny undringsreise. Vi kom inn på dette med å ha en felles forståelse, for å undres sammen. At det mest grunnleggende når en skal lære noe nytt, eller få et nytt perspektiv, er at de som snakker sammen har en felles forståelse av hva vi legger i ulike begrep, når vi kommuniserer.

I etterkant av dette, la jeg i vei på et nytt eventyr med å finne ut om noen har klart å definere begrepene emosjoner og følelser. Jeg fant ut at begrepene brukes mye om hverandre, og at det er uenighet i hva som er definert som grunnleggende emosjoner og hva som er forskjellen mellom følelser og emosjoner. Så jeg har gjort et valg på det som harmonerer mest med hvordan forskjellen på emosjoner og følelser, er for meg fra mine egne erfaringer i kropp og sinn.

Jeg bruker ordet emosjon i den betydning at det er en automatisk kroppslig/ nevrologisk reaksjon på noe vi oppfatter som betydningsfullt, og ordet betydningsfullt kan være i både positiv og negativ forstand.  En emosjon involverer gjerne nervesystemet, fysiologiske endringer, impulser til handling og en vurdering av situasjonen. Den kan oppstå før vi rekker å tenke bevisst på hva som skjer. De fysiologiske endringene i kroppen er blant annet endringer i hjertefrekvens, blodtrykk, pustefrekvens og pustedybde, CO^2 og O^2 nivåer, blodets pH, hormon og nervrotransmittersystemet, aktivitet i det autonome nervesystemet, blodtilførsel til ulike deler av hjernen, aktivitet og kommunikasjon mellom nerveceller. Gjennom å se på alle disse funksjonene som emosjonene utløser forstår jeg hvor stor påvirkning emosjoner har på kroppen, og er en av grunnene til at jeg jobber med det emosjonelleguidingsystemet.

Det er også viktig å presisere at emosjoner ikke alltid er rent automatiske reflekser. De påvirkes også av erfaringer, fortolkninger, forventninger og konteksten vi befinner oss i.

Følelser er den bevisste opplevelsen og fortolkningen av det som skjer, det er hvordan vi erfarer vår indre tilstand. Følelser er hvordan vi opplever og erfarer det som skjer med oss. Følelser kan oppstå som den bevisste opplevelsen av en emosjonell prosess, men følelsen kan også fortsette etter at den opprinnelige emosjonelle aktiveringen har avtatt. Den påvirkes samtidig av tanker, minner, kroppslige fornemmelser, behov og tidligere erfaringer.

Oppsummert er emosjoner reaksjonsprosesser som involverer kropp, hjerne og handlingsimpulser. Følelsene er vår SUBJEKTIVE opplevelse av den indre tilstanden disse prosessene inngår i.

Det neste interessante som jeg undret meg over sammen med min venninne var dette med regulering av emosjoner. Hva er den naturlige prosessen for en emosjon? Jo det er at når en emosjon oppstår, får den bevege seg fritt gjennom oss. Noen ganger kan vi uttrykke den, men bare å la den få bevege seg i trygghet kan også være nok. Nervesystemet vårt er utviklet for å reagere på omgivelsene og regulere seg igjen. Vi mobiliserer når noe krever handling, og vi kan vende tilbake til ro når situasjonen er over og vi opplever tilstrekkelig trygghet. Som små barn trenger vi bevisste mennesker, som kan lære oss hvordan vi kan regulere oss, og at emosjoner er helt naturlig og ikke farlige, de er der for å føles. Våre erfaring med å hjelpe barnet å regulere er, et fast trykk rundt kroppen altså berøring, være rolig og puste dypt. Vi vet også at nervesystemene våre påvirker hverandre. En rolig og regulert voksen kan bidra til at et barn opplever større trygghet og lettere finner tilbake til sin egen regulering.», og våre erfaringer er helt i tråd med dette. Rolige voksne hjelper på å skape trygghet.

Hva kan skje med oss når vi som barn opplever at enkelte emosjoner skaper ubehag og gjør de voksne urolige? Et barn er avhengig av tilknytning og trygghet. Hvis barnet kommer i situasjoner der dette trues, kan vi begynne å tilpasse oss for å oppleve tilknytning og trygghet. Barnet setter til side sine egne behov for å uttrykke emosjoner for at de aller mest grunnleggende behovene skal bli møtt. For eksempel sinnet mitt truer kontakten med dem jeg er avhengig av, sorg gjør de rundt med ukomfortable, behovene mine er mindre viktige enn andres, jeg må være flink, rolig eller positiv for å bli akseptert og da har vi fått utviklet emosjonelle mønstre. Dette trenger ikke å være bevisste konklusjoner. Det kan utvikles som automatiske forventninger og kroppslige reaksjonsmønstre. Et forløp kan bli slik, en emosjon oppstår for eksempel sinne eller sorg, en gammel forventning aktiveres «Hvis jeg kjenner dette, kan jeg miste kontakten eller bli avvist», vi forsøker å kontrollere opplevelsen. Vi undertrykker, forklarer bort, distraherer oss eller tilpasser oss andre, og reaksjonen kan vedvare. Vi blir anspente, urolige eller fastlåste og lignende situasjoner kan aktivere mønsteret på nytt. Dette kan igjen føre til at vi får motstand mot visse følelser, en forsøker å ikke kjenne sinne. Du smiler i stedet, tilpasser deg eller vender sinnet innover mot deg selv. Du har ikke bare den opprinnelige reaksjonen. Du har fått en ny reaksjon på at du har reaksjonen. Du begynner å tvile på deg selv, og mister kontakten med dine egne behov. Ofte resultere dette at vi begynner å søke svar i den ytre verden og mister kontakten med vår indre verden. Når jeg jobber med det emosjonelle guidingsystemet er det for å komme mer i kontakt med mine behov og se på hva slags emosjonelle mønstre som begrenser meg i livet fra å leve et autentisk og fritt liv.

Det viktigste for meg er derfor ikke at begrepene emosjoner og følelser er definert 100 % korrekt. Det viktigste er hva som skjer når jeg begynner å lytte til dem som informasjon.

Hva prøver kroppen min å fortelle meg? Hvilket behov ligger under reaksjonen? Hvilke gamle mønstre blir aktivert? Og hva skjer når jeg tillater meg å kjenne det som faktisk er der, i stedet for å overstyre det?

Det er dette som er utgangspunktet for mitt emosjonelle guidingsystem – en utforskning av hvordan jeg kan komme nærmere mine egne behov, løsne gamle emosjonelle mønstre og leve et mer autentisk og så fritt liv som mulig.

Kanskje er ikke målet å bli kvitt følelsene som utfordrer oss. Kanskje er målet å bli så trygg på at vi kan romme dem, at vi ikke lenger trenger å forlate oss selv når de kommer.

Ønsker deg en undrende dag i livets skattejakt.